Hvordan kan Skolelinux være gratis og fritt? 

Programmene i Skolelinux har den fordelen at de er lisensiert under GNU-lisensen. Dette garanterer at programvaren kan brukes uten lisenskostnader. 82 % av dem som utvikler fri programvare, har det som jobb. Lønna deres blir betalt av selskaper som ser verdien i gjenbruk av programkode. Heller enn å betale i dyre dommer for å finne opp hjulet på nytt, kan selskapet bruke alle pengene på finjustering og videre utvikling av programmene. 

Hvordan virker Skolelinux og Windows sammen?

Det er mulig å ha Windows-maskiner på et Skolelinux-nettverk. Programvarepakken Samba gjør det enkelt å koble til Windows-datamaskiner i et datanettverk med Skolelinux. Se Skolelinux-veiledningen for mer informasjon. Merk at Windows-maskinene må være en del av et Skolelinux-nettverk, og ikke omvendt.

Må jeg være IT-ekspert for å få det til?

Definitivt ikke. Skolelinux har som mål å være enkelt å installere og enkelt å vedlikeholde. Skolelinux er en fullstendig nettverksløsning som er tilpasset skoler, og det gjør det til et godt alternativ. Profesjonelle utviklere har sammen med skolene tenkt gjennom hvordan tjenestene bør settes opp, og alt er tilgjengelig i én pakke som er svært enkel å installere. Med alternativer som Windows, eller andre Linux-distribusjoner for den del, må alt dette gjøres manuelt, noe som krever relativt stor kompetanse innen IT.

Hva er en tynnklient?

En tynnklient er en datamaskin med skjerm, tastatur og mus som viser skjermbildet fra programmer som kjører på en tynnklienttjener. Ingenting er installert på tynnklienten, og den trenger derfor ikke være av nyeste modell. En Pentium 133 MHz og et nettverksadaptermed PXE-oppstart (Preboot execution environment) bør virke uten problemer.

En av fordelene med å bruke tynnklienter, er at du kan gjenbruke eldre datamaskiner. Dette er maskiner som man ellers måtte ha byttet ut hvis man skal kjøre den nyeste programvaren i Windows. Like viktig er det at tynnklienter gjør vedlikeholdet enklere. Vedlikeholdskostnaden kan reduseres med opptil 60 %, skriver Teleplan i en rapport til Nærings- og handelsdepartementet.

Hva er svakheten med Skolelinux?

Skolelinux største problem ligger utenfor det vi kan gjøre noe med. Noen private selskaper utvikler løsninger som bryter med åpne standarder. De forutsetter at skolene har et kundeforhold til én enkelt tilbyder. Skolelinux har skrevet brev til slike selskaper med oppfordringer om lagringsstandarder som også fungerer på Macintosh, FreeBSD og Linux. Vi oppfordrer selskapene til å bruke åpne standarder. En del skoleledere har fortalt oss at de har sluttet å bruke produkter fra selskaper som prøver å bestemme hvilket datasystem de skal bruke. En fylkesskolesjef har klaget til Læringssenteret. Vi har også notert oss at Teknologirådet og Konkurransetilsynet mener det samme som Skolelinux når det gjelder dette.